|
"Ytre og Indre landskap"
Norsk-italiensk forfattermøte under Hamsundagene 5. – 7. august
I samarbeid med Utenriksdepartementet og Casa delle Letterature i Roma inviterer Hamsundagene til et møte mellom norske og italienske forfattere på Tranøy fyr. Arrangementet er andre del av en norsk –italiensk litteraturutveksling hvor første del fant sted i Roma i februar.
Deler av møtene på Tranøy er lagt opp sammen med Hamsun-Selskapets litteraturseminar og vil være åpne for publikum.
Naturen som inspirasjonskilde i kunsten.
Leder av Hamsun-Selskapet og ansvarlig for litteraturseminaret under Hamsun-dagene, Even Arntzen, vil holde foredrag om naturen som inspirasjonskilde i kunsten og Rolf Steffensen vil holde foredrag om Knut Hamsuns forhold til Hamarøy-naturen.
Program for åpent møte med forfatterne fredag den 6.august
kl 14.00 – 18.00 på Tranøy fyr
Presentasjon av forfatterne. Smakebiter fra deres forfatterskap.
"Indre og ytre landskap" - Naturen som inspirasjonskilde i kunst og litteratur.
"Kvinneidentitet"
Innledninger og samtaler mellom forfatterne og med publikum.
Seminarledere: Kathrine Fosshei og Alicia Tonzig
Forfattere som deltar:
Valeria Vigano
Er født i Milano i 1955, men har hatt sitt liv og virke i Roma de siste tyve årene. Samarbeider med dagsavisen "l'Unità " på områdene kultur og sport, og med radiokanalene "Radiotre" og "Radiodue". Underviser for tiden i skriveteknikk på "Scuola Omero", - et skrivekunst akademi i Roma.
Får sitt gjennombrudd som forfatter med fortellingene Tennis i skogen (Il tennis nel bosco) (Theoria, 1989), etterfulgt av Forsøk på adskilte liv (Prove di vite separate) (Rizzoli, 1992) og Yndlingstimen om kvelden (L'ora preferita della sera) (Feltrinelli, 1995). Hennes siste roman er Den hollandske dampbåten (Il piroscafo olandese) (Feltrinelli, 1999).
Har også bidratt til utgivelsen av Italienske verker (Antologia Italiana) (Mondadori), Fedreland (Patria) (Theoria), Den trette atletens ettermiddag (Il pomeriggio dell'atleta stanco) (Theoria), og Den forbudte by (La città proibita) (Tropea)
Forfatteren beskriver seg selv slik: "Det finnes kun ett prinsipp: å skrive er en etisk oppgave".
Aurelio Picca
Forfatteren er født i 1957 (Velletri) og fikk sitt gjennombrudd i 1990 med diktsamlingen Som straff (Per Punizione) (Rotundo), etterfulgt av fortellingene Skummet (La schiuma) (Gremese, 1992) og Fortellinger fra evigheten (I racconti dell'eternità ) (Nuova Compagnia Editrice, 1995).
Har deretter utgitt romanene Examen artium (L'esame di maturità ) (Giunti, 1995), Mulattene (I mulatti) (Giunti, 1996). Vant Moravia-prisen og Super Grinzane Cavour-prisen med Bare Stjerner (Tutte Stelle) (Rizzoli, 1997). Utgav i 1999 Vakker (Bellissima) og i 2003 Helligehjerte (Sacrocuore) (begge Rizzoli).
Tommaso Pincio
Forteller om vår tids myter. Tommaso Pincio (et selvironisk pseudonym og en homage til Thomas Pynchon) er født i Roma i 1963 hvor han lever og arbeider. Hans gjennombrudd kom i 1999 med M for forlaget Cronopio. Året etter kom fortellingen Det uendelige rom (Lo spazio infinito) (Fannucci), en science-fiction gjenoppbygning av 50 årenes America hvor Coca Cola sender Jack Kerouac ut i verdensrommet og Marilyn Monroe er ekspeditrise i en bokhandel uten bøker.
Pincios siste roman, Kjærlighet fra en annnen verden (Un amore dell'altro mondo) (Einaudi, 2002) utgitt på 10-års dagen for Kurt Cobains død, er en hallusinatorisk fortelling om Nirvana-lederens tragiske liv og levnet, sett med øynene til Homer Alienson, en imaginær venn. Boken ble et litterært tilfelle og skapte stor diskusjon blant kritikere.
Elisebetta Rasy
Forfatter og journalist, født i 1947 og har sitt liv og virke i Roma. Hun har publisert en rekke bøker: Den første ekstasen (La prima estasi) (1985), Kampens slutt (Il finale della battaglia) (1988), Den andre elskerinnen (L'altra amante) (1990), Transportmidler (Mezzi di trasporto) (1993). Med Dameportretter (Ritratti di Signora) ble Elisabetta Rasy nominert til bokprisen "Premio Strega" i 1995, og med boken Posillipo, fikk hun bokprisen "Premio Selezione Campiello" i 1997.
Hun har også skrevet litterære essays og er opptatt av kvinners forfatterskap. I 1999 fikk hun litteraturprisen "Donna città di Roma" med Månens skygge (L'ombra della luna) (Rizzoli). Forfatterens siste bok, Mellom oss (Tra noi due) (Rizzoli, 2002) har av Corrriere della Sera blitt omtalt som en av årets vakreste bøker.
I sine romaner og litterære essays velger ofte Rasy kvinner som hovedpersoner, kvinner med et sterkt temperament (Mary Wollstonecraft, feminismens første kvinnelige teoretiker), og store forfatterinner (bl.a. Matilde Serao, Grazia Deledda), med hovedvekt på kvinners forhold til litteratur.
Nadia Fucini
Fusini (1946) er professor i amerikansk litteratur ved La Sapienza, universitetet Roma, hvor hun har forelest i engelsk språk og litteratur siden 1982. Som forsker på Elizabethansk drama har hun oversatt og kommentert flere av Shakespears verker, samt verk av Mary Shelley, Keats, Stevensen og Virginia Woolf.
Rundt temaet kvinnelighet og kvinne - identitet har hun utgitt Den lysende. Fedras slektskap (La luminosa. Genealogia di Fedra) (Feltrinelli, 1990), Navn , ti kvinnelige skrivemåter (Nomi. Dieci scritture femminili). Donzelli, 1996). Kvinner og menn et urolig broderskap (Uomini e donne una fratellanza inquieta( ( Donzelli 1996). Dessuten har hun redigert en diktantologi med tittelen Feministisk diktning (La Nuova Sinistra, Roma, 1974) .
Nadia Fusini høstet først anerkjennelse som essayst for senere å bli en anerkjent skjønnlitterær forfatter med romaner som: Det var munnen jeg best kunne like (La bocca più di tutto mi piaceva)( Donzelli 1996). To ganger det samme kjærtegn. Due volte la stessa carezza (Bompiani 1997). Den fornektede sønn.( Il figlio negato) (Mondadori). Den feige kjærligheten (L'amore vile) (Mondadori 1999), Elisabets speil (Lo specchio di Elisabetta) (Mondadori, 2001)
Rønnaug Kleiva
Hun ble født i 1951 i Vartdal på Sunnmøre, og debuterte med diktsamlingen Animasjon i 1985. Kleiva skriver på nynorsk, hun veksler mellom dikt og prosa, og skriver for både barn og voksne. Forfatteren dyrker kortformatet og utfordrer formkonvensjoner, gjennom f. eks. sjangerblanding og lek med ord og uttrykk. Hun har bl.a. gitt ut den erotiske diktsamlingen I ovnen er lammet (1995) og i 2003 kom Ingen reell fare (prosa). Gjennom forfatterskapet ønsker Kleiva å være med på å utvikle kvinnerollen. I barnebøkene bryter hun med bildet av snille småjenter, og i sine erotiske tekster framstilles det en mer aktiv og handlende kvinne.
Laila Stien
Stien ble født på Bjerka i Nordland i 1946, men har i de siste årene vært bosatt i den samiske bygda Masi (Finnmark). Hun debuterte i 1979 med novellesamlingen Nyveien, og har senere skrevet flere novellesamlinger før hennes første roman, Vekselsang, kom ut i 1997. Laila Stien kombinerer et regionalt og et kvinnelitterært perspektiv, og på en tett og poengtert måte formidler hun scener fra "vanlige" menneskers hverdagsliv. Hun har tilknytning til samisk miljø og henter mye stoff herfra, eller fra nordnorsk arbeider- og småkårsmiljø mer generelt, med hovedvekt på kvinne- og barndomserfaringer. Laila Stien har også gitt ut diktsamlinger og barnebøker, og er en viktig formidler og oversetter av samisk litteratur. Blant mange utgivelser kan nevnes Sånt som skjer (1988) og I det fri (1994).
|
