Program

Milano november 2005: Presententasjoner / omtaler: Even Arntzen, Nils M. Knutsen, Henning Howlid Wærp, Linda H. Nesby, Ronald Nilsen Altinius. Samt omtale av Universitetet i Tromsø som Hamsun-universitet 

Even Arntzen, f. 1962, dr. art., førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap, Universitetet i Tromsø. Hamsun-forsker og leder av Hamsun-Selskapet, samt leder av Hamsun-prosjektet ved Universitetet i Tromsø. Har utgitt/redigert flere bøker om Hamsun. Doktorgrad på Hans E. Kinck (1995). Har også skrevet en roman, Veien mot Ngààj Ngàài, Polar forlag, 2002. Siste bokutgivelser: Knut Hamsun: Den Gaadefulde (nyutgivelse med innledning av EA), Hamsun-Selskapet 2004, Hamsuns kvinner. 8 foredrag fra Hamsun-dagene på Hamarøy 2004, Hamsun-Selskapet 2004

 I sitt foredrag i Milano, "Knut Hamsun som tidlig modernist", vil Arntzen rette fokus mot hva som egentlig ligger til grunn for å benevne Knut Hamsun som "tidlig modernist". Er det stream-of-consiousness-teknikken? Det anti-episke plottet? Skriftutrykkets estetiske selvbevissthet? Den introverte skrivemodus? De mange eksistensielle problemstillinger? Ved hjelp av romanen Sult som eksempeltekst vil Arntzen legge disse problemstillingene under lupen.

Nils M. Knutsen, f. 1943, cand. philol., førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved Institutt for Kultur og Litteratur, Universitetet i Tromsø. Forskning først og fremst knyttet til nordnorsk litteraturhistorie og kulturhistorie, publisert i form av  en rekke artikler og bøker, f. eks. Makt - avmakt. En analyse av Knut Hamsuns Benoni og Rosa (1975),  Fra Ottar til Oluf. Artikler om nordnorsk litteratur (1977), Nessekongene. De nordnorske handelsstedene (1988), Mørkets og kuldens rike. Tekster i tusen år om Nord-Norge og nordlendingene (1994), La Recherche. En ekspedisjon mot nord (sammen med Per Posti) (2002), Tromsø forteller (2003).  1988-2000 leder av Hamsun-Selskapet og redaktør av Hamsun-Selskapets Skriftserie

Om Knutsens lysebildeforedrag i Milano, "Hamsun og Nord-Norge":

Knut Hamsun vokste opp på Hamarøy i Nord-Norge, og handlingen i de fleste av Hamsuns romaner er lagt til Nord-Norge. I sitt foredrag vil Nils M. Knutsen gi en oversikt over hovedtrekkene i Hamsuns nordlandsdiktning, og han vil vise lysbilder av naturen på Hamarøy, et landskap som Hamsun gjennom sin diktning løftet inn i verdenslitteraturen.

Henning Howlid Wærp, f. 1959, dr.art., professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Har gitt ut en bok om Sigbjørn Hølmebakks forfatterskap (Innenfor og utenfor, Solum forlag 1990) og en bok om norsk naturlyrikk (Diktet natur, Aschehoug 1997). Redigerte i 2002 Prosadiktet i Norge. En antologi  (Aschehoug) og i 2005 en bok om Cora Sandels forfatterskap (De upåaktede liv, Unipub).

Om Wærps foredrag i Milano, "'Ibsens Indflydelse paa Rishøsten i Indien'

– Knut Hamsun som Ibsen-bekjemper":

Fram til han er 30 år er Hamsun interessert i teater generelt og Ibsens skuespill spesielt. Med lanseringen av sin egen poetikk i kjølevannet av utgivelsen av Sult  i 1890 blir imidlertid dramaet som sjanger og Ibsen som dramatiker skyteskive nr. é n for Hamsun. Og i de neste 60 år er Hamsun Ibsen-bekjemper. Wærp vil i forelesningen se nærmere på det spesielle forholdet mellom Norges to største forfattere.

----

Linda Nesby; born 1972. Ph.d. scholar at the Department of Comparative Literature at the University in Tromsø. Working on a theses about Knut Hamsun's novels Pan, Growth of the Soil and Vagabonds. Has written several articles on Hamsun, e. g. "Ironi og  metafiksjonalitet i Siste Kapitel" (1999) and "The sense of decadence in Sult" (2004).

I sitt Milano-foredrag, "Naturens funksjon i Pan",  vil Nesby ved hjelp av Mikhail Bakthins kronotopbegrep (eg. "tids-rom") forsøke å vise hvordan naturen er representert ved hjelp av tre, mer eller mindre motstridende, kronotoper. Hun vil begynne med å undersøke hvordan den nord-norske naturen, slik den fremstår innenfor Thomas Glahns kjærlighets- og selvrealiseringsprosjekt, har likhetstrekk med en klassisk idyll. Deretter vil Nesby peke på hvordan fremstillingen av naturen innenfor Edvarda Macks frigjøringsprosjekt, kanskje ikke skiller seg så klart fra kultursfæren som romanen først synes å legge opp til.

---

Ronald Nilsen Altinius, f. 1964, hovedfag i literaturvitenskap ved Universitetet i Oslo 2001 på en avhandling om Knut Hamsuns vandrertrilogi lest i en buddistisk sammenheng. Freelancejournalist fra 1987. Litteraturkritiker  for Morgenbladet 1995-2003, for tidskriftet Prosa 2000-2002.

Om Nilsen Altinius' foredrag i Milano: En lesning av Markens grøde ut fra et frihandelsperspektiv fra mellomkrigstida til  i dag. Om problematikken tundt en bondestand i klem mellom globalisering, marked og selvberging.

----

Universitetet i Tromsø som Hamsun-universitet:

• Ved UiTø kan vi vise til 30 års sammenhengende og jevnt stigende aktivitet med hensyn til Hamsuns forfatterskap..  

• To faggrupper har erklært Hamsun som satsningsområde, nordisk og allmenn litteraturvitenskap. Enkelte av de fast ansatte lærerne ved andre faggrupper (engelsk, kunsthistorie, russisk) har også markert sin interesse for Hamsun-relaterte problemstillinger.  Ved UiTø i dag fins det med andre ord et bredt tverrfaglig miljø -  dvs. 10-12 av de fast ansatte lærerne  - som i større eller mindre grad ønsker å arbeide med Hamsuns forfatterskap.

 • Vi har gjennom mange år møysommelig bygd opp et stort internasjonalt nettverk, et nettverk som vil bli ytterligere styrket gjennom den planlagte  intersnasjonale konferansen høsten 2007 (foregående konferanser ved UiTø avholdt 1995, 1999, 2003) Et slikt nettverk er av særlig stor betydning for et lite forskningsmiljø i en geografisk utkant; via Hamsun er vi i kontinuerlig dialog med et stort internasjonalt forskerfellesskap. Innenfor dette fellesskapet er det oftest vi som er leverandører av varer og tjenester, dvs. vi fungerer som serviceinstitusjon for utenlandske kolleger. Dette er tidkrevende for oss, men åpenbart av stor betydning for profilering av norsk kultur i utlandet

• Vi har også et godt utbygd nasjonalt nettverk. De planer vi har lagt her i Tromsø, har vi lagt i forståelse med, tildels også i samarbeid med, kolleger ved de øvrige norske universitetene. Siden det i dag ikke eksisterer større Hamsun-miljøer ved noen av de øvrige universitetene, har vi inntrykk av at våre kolleger i Oslo/Bergen/Trondheim finner det rimelig at vi i Tromsø bygger opp et kompetansesenter med hensyn til Hamsun, liksom man i Oslo har bygget opp et kompetansesenter i forbindelse med Ibsen. UiTø er dessuten, som kompetanseleverandør,  sterkt involvert i prosjekteringen (og realiseringen) av Hamsunsenteret på Hamarøy

• Vi har bygget opp et klipparkiv med Hamsuns sakprosa. Arkivet er av meget stor forskningsmessig verdi, men som vil få langt større verdi når det gjøres tilgjengelig for andre enn forskerne i Tromsø.

• UB har digitalisert og ajourført Arvid Østbys Hamsun-bibliografi. 

• Vi har flere doktorgradsstipendiater som arbeider med Knut Hamsuns verker.

• Hamsuns forfatterskap blir sterkt fokusert i undervisningen, delvis som svar på den kontinuerlig Hamsun-interessen fra studenter på alle nivåer.

• Vi har støtte og anerkjennelse fra fakultetsledelsen og fra ledelsen ved UiTø.

• Vi er nå inne i avslutningsfasen av et stort Hamsun-prosjekt ("Tid og rom i Hamsuns prosa") finansiert av NFR. Gjennom dette prosjektet har vi fått muligheten til å organisere og dermed effektivsere og kvalitetsforbedre den tverrfaglige Hamsun-interessen ved UiTø. Bokutgiveleser relatert til prosjektet: Even Arntzen og Henning H. Wærp (red): Hamsun i Tromsø III. Rapport fra den 3. internasjonale Hamsun-konferanse, 2003: "Tid og rom i Hamsuns prosa" Ytterligere é n prosjektrelatert essaysamling er nå i sluttfasen, vil bli utgitt ved årsskiftet 2005/2006.

• På denne bakgrunn må Hamsun-forskningen ved UiTø betraktes som et kontinuerlig og permanent ansvar.

Sidene er oppdatert og tilrettelagt av:

Knut Hamsun Videregående skole
/ Knut Hamsun Joarkkaskåvllå

Våre hovedsamarbeidspartnere